Stolpejakt i Hønefoss

 

Etter å ha spist middag så ble jeg skikkelig trøtt. Da har man to valg, gi etter for trøtten og legge seg på sofaen. Eller så må man finne på litt aktivitet. Regnet som Hr Yr hadde truet med, virket til å holde seg unna. Så jeg tok en tur til Hønefoss, for å scanne noen stolper før det ble mørkt.

Jeg parkerte ved Meny for å sette kursen oppover Tanberglia, Tanbergmoen er vel det høyeste punktet i Hønefoss. En har god utsikt over hele Hønefoss. 

Andre veien så ser man mye av Hole

En snartur inn på Hekseskogen, men det var bare en liten runde så jeg på kartet. Da gikk vi videre på ruta vår.

På toppen er det flatt, men hele området rundt er veldig kuppert. Det er mye kvikkleire i området også, så jeg skjønner ikke at folk tør å bo der.

Det var flere gravemaskiner der og det så ut til at gamle turveier skulle restaureres.

I området er det mange forseggjorte krakker, så denne runden skulle være gjennomførbar om du er noe dårlig til beins også.

Utsikten varierer litt ettersom hvor krakkene er plassert.

På avstand er Hønefoss en fin by.

Stien hadde mane høydemeter, da den slynget seg både opp og ned på haugene i området.

På toppen og nedover så var det mange store tuer med blåveis. Mørke og fine var dem.

Varga fikk tilbud om vann, men var ikke særlig tørst. Hun var mer opptatt av å sjekke ut alle luktene som var etter andre hunder på denne runden her.

Opp fra bekken går stien i tett granskog et godt stykke.

Så åpenbarte utsikten seg igjen.

Stien snor seg fram mellom buskene.

Overraskende nok dukket det brått opp en tugge med gule krokus.

Det er ikke mange detaljer som skal til for å få fram en stemning. Vi fulgte stien til vi kom ned bak universitetet. Jeg hadde ikke brukt så lang tid på runden, så jeg fant ut at jeg skulle scanne neon flere stolper før vi dro hjem.

Vi satte kursen mot AKA arena for å ta en liten runde der.

Parkvesenet har startet plantingen i byens bed.

Elva var blikk stille og rådhuset speilet seg i vannflaten.

Det er mye fint å ta bilder av når man bare går og titter. Lyset i blåtimen gir litt stemning.

Når man sammenligner rådhuset i Hønefoss med rådhuset i Oslo, da kommer Hønefoss litt til kort.

Når vi var kommet så langt som der stien elvelangs starter med belysningen så hadde det blitt så seint at lampene hadde blitt tent.

Jeg tok en runde i sentrum for å scanne noen, for de jeg scannet denne kvelden slapp jeg å scanne seinere.

Når jeg hadde kommet til det gamle fengslet så fant jeg ut at jeg måtte gå tilbake til bilen, for det begynte å bli mørkt. Er det mørk er stolpene som skal scannes ikke så veldig enkle å få øye på.

Har tatt hver kant av Hønefoss nå. De nederste lilla stolpene tok jeg denne kvelden. Gruppa med de øverste lilla stolpene tok jeg på runden i Veienmarka.

Runden blei ei mil, så jammen er det avstander i byen også.

Hva har du rekt?

Hva jeg har rekt i livet. Jeg har vært innom seks tiår, to århundrer og to millennium. Lykkeliten har ikke rekt å bli en hel måned engang. Tenk så mye han skal lære og oppleve framover. Det ble mye bestemorkos i helga. Med både grilling i skauen og markeds tur til Sundvolden hotell, jammen ble det ikke en tur for mer kos på søndag da Patran kom oppover også.

Lykkeliten får litt morsmelk på flaske innimellom, så Sofie skal få litt følelse av å være stolt storesøster som hjelper til. Hun trenger bare litt hjelp til å holde hodet hans. Kunne hatt ei pute der, men det tar ikke så lang tid. Han har skikkelig næringsvettet. Det hadde Kenneth når han var liten også. Han har jo egentlig det enda også.

Når man har spist så må man rape litt, ellers er det fort å få litt vondt i magen sin. Da kan jeg benytte anledningen for litt kos også.

 Når Patran er på besøk så diskes det opp med middag for to. Vi liker å kose oss vi to.

Jeg får betalt med kjøtt når jeg har dyrepass, så da smaker det godt når jeg kommer hjem fra jobb og kan sette meg til bords til steik. Uno ble saftig tilberedt i steikovnen, sammen med bakte poteter.

Patran kjører stil, så da er det både roser og stearinlys på bordet,

Velbekomme. Det smakte fortreffelig.

Testing av turutstyr

 

Når man har kjøpt seg litt tur utstyr på finn.no så er det lurt å teste dette utstyret før man drar på overnatting, Sofie var overlykkelig for å få lov til å leike i vannet og lage sølekaker i sanda.

Vi så ikke noe til tranene som holdt et svare leven bak buskene. Vi fant også ut at det ikke var en særlig fredelig plass med tanke på overnatting. Det er ennå tre uker til vi har tenkt å ligge ute i hengekøye, så vi får se hvor vi havner.

Vi tente bål ganske raskt, for vi begynte å bli sultene. Det tar litt tid før veden blir til glør, så det er greit at veden ikke er for grov.

Da er det bare å smøre seg med litt tålmodighet for alle. Det er Sofie veldig flink til.

Det er et flott sted, men uegnet for overnatting.

Store jenter fikser seg drikke selv

Mens vi ventet på at båles skulle bli til glør, så prøvde vi å henge opp flyveteltet jeg har kjøpt meg. Sist jeg pakket det opp inne, så var det en bruksanvisning, men hvor den har blitt av aner jeg ikke. Den er ikke kastet ennå i alle fall, så den dukker nok opp en gang.

Det var ikke innsatsen det sto på for å prøve å skjønne hvordan dette skulle være.

Lykkeliten ville ha ny bleie og etterpå ville han ha litt mat. Så han trivdes på grilltur i skauen så det ut til.

Bålet ble glør og grillingen kunne starte.

Det er veldig hyggelig og trivelig å grille pølser på bål, men jeg kan ikke fordra den sure bålrøyken som setter seg i alt man har på seg. For ikke å snakke om i håret. Når man kommer hjem så settes ting ut på verandaen for lufting og klærne havner i skittentøydunken, mens jeg hopper i dusjen,

Sofie hoppet rundt bålet for å kunne sitte uten å få røyken på seg. Det er rart med slik bålrøyk, den er mot alle som sitter rundt bålet.

Når man har spist pølse så er det greit å få litt hjelp til å vaske fingrene.

Da var det bare å gå tilbake til bålet for å varme fingrene på bålet. Det var ikke badetemperatur ennå, for andre enn hundene.

Sofie måtte tisse, så da var det fram med spaden så hun fikk et hull å tisse i.

Det er vel ikke til å komme fra at det er noe galt med dette sveveteltet, for man skal vel ikke pakkes inn i teltet? Det var jo værre å ligge i enn en billig hengekøye.

Tror mine hunder koset seg denne ettermiddagen også. De gravde seg noen groper de la seg ned i.

Pink var lettere usikker på hva vi egentlig holdt på med, om vi skulle overnatte eller bare latet som.

Så skulle Kenneth teste sittehengekøya han hadde kjøpt seg på finn.no.

Ikke alt er like enkelt å få hengt opp første gangen du prøver det. Det viste seg at det manglet en stang, slik at den holdt seg oppe ved hodet. Sånn den var nå så var det ikke noe støtte på hodet.

Ellers så så den ut til å fungere bra.

Det begynte å nærme seg leggetid for Sofie, så vi pakket sammen og gikk mot bilen igjen.

Lykkeliten gjespet høyt og lenge når han skulle bli satt i bilsetet sitt.